Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Styret i Ringsaker Arbeiderparti har sendt inn sine innspill, som vi i sin helhet gjengir nedenfor, i form av punktforslag sortert på tema.

Barnehage og skole/barn og unge:

• Fjern kontantstøtten – utvid fødselspermisjonen.
• Økt pedagogisk bemanning i barnehager for å sikre tidlig intervensjon og oppnåelse av rammeplan for barnehager. Gode resultater i skolen sikres ved et kvalitativt godt barnehagetilbud.
• Utvide skoledagen for alle elever, der SFO i 1.-.4 klasse blir integrert i skoledagen, og det legges til rette for leksearbeid i skoletiden.
• Integrere mer kulturskole og idrettslige aktiviteter inn i den utvidede skoledagen.
• Sikre svømmeundervisning til alle barn.
• Få på plass ordninger med skolemat og frukt.
• Satse på fremtidsrettede skolebygg. Gode låneordninger for kommunene.
• Videreutvikle videregående opplæring blant annet ved å sette fokus på realfag og på de praktiske fagene. Ha opplæring som passer godt for de som ikke er teoretikere.
• Erstatte begrepet ”delkompetanse” i videregående opplæring og ta i bruk begrepet ”grunnkompetanse”. Å oppnå slik kompetanse skal defineres som et mål for elever som i dag ikke makter å fullføre videregående skolegang på grunn av sosiale eller motivasjonsmessige årsaker, eller som ikke makter teorien som kreves for full studiekompetanse.
• Innføre en systematisk etter- og videreutdanning for lærere.
• Økt bygging av studentboliger.
• Øke stipendene til studenter.
• Ha enda bedre låneordninger gjennom Statens lånekasse for utdanning.

 Forebygging:

• Økt satsning på SLT i alle kommuner (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak).
• Legge til rette for tverrfaglig samarbeid for å drive forebyggende arbeid.
• Forsterke helsestasjon for ungdom. Ha større fokus på rus og psykiatri.
• Større satsning på rusforebyggende arbeid. Vi må arbeide på ”den grønne gren”, det vil si med forebyggende arbeid. Det er billigere å forebygge enn å reparere.

 Pleie og omsorg:

• Mer omsorg inn i pleie og omsorg. Tid til å være et medmenneske. De varme hendene og de varme hjertene.
• Mer kulturaktiviteter i pleie og omsorg – ”Den kulturelle spaserstokken”
• Større statlige tilskudd ved bygging av nye pleie- og omsorgsbygg.
• Nei til ufrivillig deltid.
• Statlige belønningsordninger for frivillige organisasjoner/lag som deltar/bidrar i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten
• Gode låneordninger for å bygge boliger for å realisere kommunenes boligsosiale handlingsplaner. Fokus på psykiatri, rus, flyktninger, fysisk og psykisk utviklingshemming.
• Ingen økning av egenandeler i helsevesenet

 Næringsliv, landbruk og samferdsel:

• Næringsfond i den enkelte kommune/region der kommunale/fylkeskommunale og statlige kroner brukes til det beste for den enkelte kommune.
• Økt fokus og mye mer penger til samferdsel.
• Forenkling av skjemaveldet for bedriftene.
• Sikre norsk landbruk ved å ha tilpassede virkemidler for all slags jordbruk. Aktiv jordbrukspolitikk tilpasset de muligheter den enkelte landsdel har. Et Norge med et aktivt landbruk gir et land med lys i alle grender.
• Sikre beitebrukerne våre ved flere og mer effektive virkemidler innenfor den enkelt sone i forvaltningsplanen. Må ses sammen med Rovviltforvaltningen
• Legge til rette for kortreist mat.
• Legge til rette for nisjeprodukter.

 Miljø:

• Miljøtiltak i landbruket et krav til den enkelt jord- og skogbruker.
• Satse på Senter for bioenergi i Innlandet. Skogfylkene i Innlandet kan bli basen for vårt ”nye” energieventyr.
• Bedre statlige støtteordninger for å bygge opp bruk av bioenergi.

 Økonomi/annet:

• Øke innslagssummen for toppskatt.
• Øke fribeløpet med 10.000 kr.
• Større skattebyrde til de som tjener mye. Skattelettelse for de som tjener under 300.000 kr.
• Spareordninger for ungdom med større skattefritak enn i dag (BSU).
• NRK-lisens og veiavgift bør legges inn i skattgrunnlaget. Med dette vil man kunne fjerne regninger som folk irriterer seg over.
• Mer statlige penger til opprusting av kirkene våre. Opplysningsvesenets fond må også mer inn i bildet.
• Økt fokus på innholdet i det tilbudet vi gir våre asylsøkere. Lediggang er roten til alt ondt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Torsdag kommer Stortingets energi- og miljøkomité med sin innstilling i saken om hjemfall av private kraftverk i Norge. Dette er en svært viktig sak som angår hvem som i fremtiden skal ha kontrollen over det "arvesølvet" norsk vannkraft utgjør.

I vår avga Hedmark fylkeskommune høringsuttalelse til saken. Nedenfor vil jeg gi en presentasjon av hva saken omhandler, hvilke alternativer man står overfor – og hvorfor jeg mener regjeringens innstilling er den riktige løsningen.

Teksten som følger er identisk med min presentasjon av saken da jeg som saksordfører la den frem for Hedmark fylkesting i april.

Presentasjonen er todelt: Først det noenludne nøytrale saksordførerfremlegget, deretter Arbeiderpartiets hovedinnlegg i debatten.

Saksordførerfremlegg:

Fylkesordfører.

I
hundre år har vi i Norge hatt en konsesjonsordning for vannkraft, en
ordning det har vært bred politisk enighet om og som har sikret
stabilitet og forutsigbarhet i sektoren. Her har hjemfall vært et
sentralt virkemiddel. Denne ordningen går ut på at private kunne få
konsesjon til å eie og drive kraftinstallasjoner i et visst antall år,
eksempelvis 60 år, og med det sikres rike muligheter til profitt på
sine investeringer før kraftverket tilfalt staten.

Denne
ordningen har vært en suksess, da man i begynnelsen var helt avhengig
av privat kapital, samtidig som man ville sikre at denne naturressursen
ble i fellesskapets eie i fremtiden.

Med
diverse endringer gjennom tidene har denne ordingen fungert bra helt
til ESA, EFTAS overvåkningsorgan, ved dom i EFTA-domstolen i fjor fikk
gjennomslag for at Norges praksis på området var i strid med
EØS-avtalen.

For hjemfallsordningen gjaldt nemlig kun private
aktører, og ikke offentlige – i stor grad kommuner – som utgjør
størstedelen av eierne i sektoren. Mens offentlige aktører kunne få tidsubegrenset konsesjon, ble private eiere omfattet av hjemfallsordningen.

Denne
forskjellsbehandlingen er i strid med frihetene i markedet, og Norge må
derfor endre industrikonsesjonsloven. Vassdragsreguleringsloven var
ikke et spørsmål i EFTA-domstolen, men siden den på mange områder har
likhetstrekk og paralleller til førstnevnte lov, blir den også endret i
samsvar med denne.

Tre alternativer fremsto som mulige utveier:

1. 
Avskaffe hjemfallsordningen. Dette er uønskelig, fordi det ville føre
til at uerstattelige naturressurser – fornybar og klimavennlig
vannkraft – ville havne på private hender, fremfor å bli forvaltet og
eid av fellesskapet. En slik tilnærming ville også være uønsket fra et
markedsperspektiv, da det trolig ville føre til en konsentrasjon på få
eiere – altså privatmonopolistiske tendenser på et så viktig
samfunnsgode.

I
dag er det en svært spredt eierstruktur, som blir oppfattet som et
gode, og en stor andel forvaltes og eies av kommuner, fylkeskommuner og
forskjellige sammenslutninger av disse. Det bringer oss over til det
andre alternativet:

2.
Innføre ordning med hjemfall også for offentlige aktører. Dette er
heller ikke et alternativ man il gå inn på, da det ikke er noe mål å
overføre offentlige eide installasjoner fra kommuner og fylker til
staten. Poenget er at de skal være offentlig eid.

3. Det tredje og gunstigste alternativet, som legges til grunn for det videre arbeidet, kalles konsolideringsmodellen, fordi den tar utgangspunkt i og viderefører den ordningen som med suksess er blitt praktisert.

For
EFTA-domstolen åpner – heldigvis – for at vi i Norge kan ha et formål,
et prinsipp, om offentlig eierskap til vannkraftressursene. Ved å legge
en formålsparagraf til grunn kan Norge utforme et regelverk som er
konsistent og som holder seg innenfor de nødvendige internasjonale
regelverk.

Offentlig
eierskap i denne sammenhengen betyr minst 2/3 offentlig eie. Private
kan altså eie inntil 1/3 av offentlig virksomhet. Det gir også private
interesser muligheten til å involvere seg.

Forslaget
som vi nå skal avgi høringsuttalelse til bør ikke være spesielt
kontroversielt, verken for offentlige eller private aktører. I stor
grad videreføres eksisterende praksis, men under nye og oppdaterte
retningslinjer og med en overordnet formålsparagraf om at ”landets
vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det
felles beste”.

For småkraftverk er det ikke konsesjonskrav, og her er det derfor ingen begrensninger på det private eierskapet.

Departementet har varslet en egen proposisjon når det gjelder adgang til utleie.

I
komitébehandlingen uttalte Høyres representant seg kritisk til
innstillingen, og fremmet et alternativt forslag for bedre å legge til
rette for private/industrielle eiere. Frp ga uttrykk for at de støttet
Høyres tilnærming til saken.

Innstillingen ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer.

Arbeiderpartiets hovedinnlegg

Fylkesordfører.

Dette
er en sak hvor de ideologiske skillelinjene er klare. Vi snakker om
fellesskapet – Høyre hører sosialisering; Høyre snakker om mangfold –
vi hører privatisering.

På
grunn av at Norge er gudbenådet med den naturen vi tilfeldigvis er
blitt tildelt, renner både penger og kraft inn i stort monn. Dette har
gitt oss billig, fornybar, klimavennlig vannkraft, som i stor grad har
vært med og dannet grunnlaget for norsk industriutvikling og velferd.

I
1906 var 3/4 av Norges utbygde fosser utenlandsk eid. På grunn av
hjemfallsordningen som ble innført i 1909 er i dag 88 prosent av norsk
vannkraftproduksjon eid av staten, fylkeskommunene og kommunene.

Det tas nå til orde for at all norsk
vannkraft skal være offentlig eid på sikt. Vi i Arbeiderpartiet er helt
klare på at vannkraften skal forvaltes av fellesskapet til
allmennhetens beste. Vi ser hvor ivrige utenlandske kraftmoguler er
etter å få slått kloen i vannkraften vår, og jeg kan ikke se hvorfor vi
skal gå disse utenlandske kapitalistenes ærend. Vi gir ikke bort
arvesølvet vårt frivillig! En kan spørre seg, fylkesordfører: Hvorfor
ønsker høyrepartiene dette?

Da
vil jeg heller sitere representanten Øynes (Kristelig Folkeparti) i
debatten: "Offentlig eierskap egner seg usedvanlig godt i
kraftsektoren."

Nå
er det jo ikke slik at det lukkes fullstendig for privat eierskap
heller. Det åpnes for at private kan være med og utvikle sektoren. Med
inntil 1/3 eierskap.

Som
jeg også nevnte i saksordførerfremlegget, er kraftverk under 4000
naturhestekrefter unntatt fra konsesjon. Det er en brukbar kapasitet
til å bli benevnt som småkraftverk.

Til
slutt vil jeg gjenta et poeng som burde bite på høyrepartiene, og det
er at eierstrukturen vi har i Norge, med svært mange kraftprodusenter,
har skapt et bedre fungerende kraftmarked enn hva vi har sett i andre
land med overveiende privateid kraft. Om ikke kapitalen temmes, er den
monopoliserende av natur, og privatmonopol er faktisk verre enn
offentlig monopol.

Offentlig
eierskap av naturressurser er viktig, og vi kan prise oss lykkelige
over at hjemfall i sin tid ble innført, og at vi nå får på plass en
bestemmelse som sikrer offentlig eierskap og styring også i fremtiden.
Arvesølvet skal ikke privatiseres, men fortsatt tilhøre folket!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Først vil jeg si at jeg selv mener det er høyst unaturlig med andre enn norske flagg på 17. mai, og forstår at mange ville oppfatte en slik demonstrasjon på nasjonaldagen som respektløs.
 
Men å gå inn for et forbud mot andre flagg vil være helt feil, ikke minst all den tid grunnloven da den kom ble oppfattet som svært liberal. Og nettopp de demokratiske rettighetene den norske grunnloven gir er noe som vanligvis blir trukket fram i 17. mai-taler over det ganske land.

Jeg vil gå svært langt i å forsvare folks frihet til å markere seg politisk, enten det gjelder frivillige flagg på 17. mai, flaggbrenning eller sågar bruk av nazisymboler. Det betyr ikke at jeg aktivt støtter noen av disse handlingene, men vil likevel gå svært langt i å forsvare at et forbud ikke er veien å gå i noen av tilfellene.
 
Det som virkelig provoserer i flaggdebatten er at Frp på sedvanelig populistisk vis og med billig retorikk forsøker å sanke billige stemmer ved å sette folk opp mot hverandre, selv i en fullstendig oppkonstruert mediesak som denne. For 99 % av befolkningen, også innad blant innvandrerne, er det – og har alltid vært – fullstendig uaktuelt å vifte med andre flagg på 17. mai. Men Frp-politikere over hele landet søker likevel politisk gevinst ved å appellere til folks nasjonalfølelse i brautende avisinnlegg i forkant av nasjonaldagen. De burde skamme seg!
 
Det er nærliggende å trekke fram et Øverland-sitat: "Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør. De puster på hatets og ondskapens glør."
 
Jørgen Olsen
kommunestyre- og fylkestingsrepresentant fra Ringsaker Arbeiderparti

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mitt spørsmål til fylkesrådet er: Har fylkesrådet noen tanker om hvordan fylkeskommunen kan bidra til å sikre alle elver i Hedmark tilbys et godt skolehelsetilbud, og finnes det konkrete planer i så måte?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Generalplan for Ringsaker videregående skole.

I generalplanen for Ringsaker videregående skole, vedtatt i februar 2005, ble det anbefalt å legge ned skolens avdeling i Moelv og flytte denne til Brumunddal. Dette er ennå ikke iverksatt, og siden planen ble utarbeidet har også forutsetningene ved Ringsaker videregående skole endret seg. Nye læreplaner har ført til flere fag og økt elevtilvekst, både ved avdelingen i Brumunddal og ikke minst i Moelv, hvor det særlig har vært sterk vekst i bygg- og trefagene. Nettopp på dette fagområdet har Moelv et sterkt lokalt næringsliv, som har uttalt at det gjerne vil ha et faglig samarbeid med skolen.

Mitt spørsmål til fylkesrådet er: Vil fylkesrådet ta opp igjen generalplanen ved Ringsaker videregående skole til ny vurdering, og herunder drøfte både lokalisering og utvikling av fagtilbud? Ser fylkesrådet synergieffektene ved å samarbeide med lokalt næringsliv i denne prosessen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

At Hedmarks 5. største tettsted med ca 5.000 innbyggere ikke skal ha behov og folkegrunnlag for å opprettholde postkontoret har vi problemer med å forstå. Det betyr at den største kommunen i Herdmark, Ringsaker, med 32.000 innbyggere kun skal ha ett postkontor.

Dette er en sak vi vil ta opp med Regjeringen og våre stortingsrepresentanter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er sikkert flere svar på disse spørsmålene. Mitt svar er at den private
velferden er i ferd med å ta overhånd. De som er i fullt arbeid tjener rimelig
bra, noen til og med ekstremt bra. Taperne blir minstepensjonistene,
aleneforeldre, de arbeidsledige og det offentlige Norge. Jeg har ingen ting i
mot at folk tjener bra, men vi må finne oss i å ha en skattepolitikk som er slik
at ikke fellesskapet blir taperen. Vi er alle brukere av det offentlige
velferdstilbudet og da må vi finne oss i å bidra etter evne.

I dag bruker man renta som en regulator for det private forbruket, men det
føles ikke rettferdig. Jeg mener at skattenivået må brukes som en regulator i
tillegg for at forskjellene i samfunnet ikke skal bli enda større. For å få til
dette må de med høge inntekter finne seg i å bidra med noe mer. Vi blir ikke
mindre lykkelige om det private forbruket går noe ned.

Dette innlegget er skrevet av Tor Mathisen, en av våre veteraner.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For Ringsaker Arbeiderparti blir dette bakvendt – ja, som å skyte seg selv i foten. Det forebyggende arbeidet skal nettopp bidra til å hindre at det går så langt som til at man må trå til med utredning, institusjonsplasser og annen "hard lut". Forebygging er mye billigere enn behandling. Og naturligvis er det mye bedre for den enkelte om man ved å stille opp med enkle tiltak i hverdagen kan forhindre en framtid i psykiatrien – eller kriminalomsorgen.

Ringsaker Arbeiderparti gikk til valg på å styrke det forebyggende arbeidet, ikke svekke det. Derfor kan vi ikke godta et kutt på dette området. Vi vil reversere kuttforslaget ved å sørge for å finne friske midler å tilføre sektoren, og har god tro på at våre samarbeidspartnere i ringsakerpolitikken vil være med oss på dette.

Vi har nok å bruke pengene på. Onsdag skal formannskapet vedta å sende ut på høring utkastet til Ungdomspolitisk plan, som den tidligere komité 1 har utarbeidet. Her foreslås på mange områder ulike tiltak for å styrke kommunens ungdomsarbeid, og nettopp forebyggende arbeid (og bedre informasjon) går igjen som en rød tråd gjennom utredningen.

Forebyggende arbeid er noe av det viktigste vi kan drive med for å sørge for at alle får det bra i hverdagen og en trygg framtid. Alle skal med!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende