De sju klassiske dødssyndene var fråtseri, grådighet, dovenskap, hovmod, begjær, misunnelse, vrede. Listen ble brukt av den katolske kirken, men opprinnelsen er mye eldre. Grådighet ble ofte regnet som den verste. I dag synes det som om grådighet framstilles som den fremste dyd innen forretningsverdenen. Størst mulig profitt har blitt alle tings mål. Bedriftsledere glorifiseres, samtidig som man hevder at de utelukkende lar seg motivere av enorme inntekter og bonuser. I de verste tilfellene (USA) kan vi se at enkeltpersoner har større inntekt alene enn tusentalls arbeidere i deres fabrikker i et lavkostland har til sammen. Når det gjelder disse arbeiderne, synes filosofien å være at de motiveres best ved å ha lave lønninger, slik at de må jobbe mest mulig for føden. I Norge er vi på full fart etter, noe ikke minst Hydroledelsen med all mulig tydelighet viser.
Også misunnelse var regnet som en av dødssyndene. Protester mot grådigheten avfeies da også ofte med at opponentene er misunnelige. Men i nyere moralpsykologi har man et annet syn på saken. Der påvises det at ønsket om likhet er en grunnleggende del av vår innebygde moral. Dette forklarer hvorfor samfunn med størst mulig likhet, er de beste samfunnene; de samfunnene der flest føler seg vel. Misunnelse er et nødvendig reguleringsmekanisme for å kunne opprettholde en viss grad av likhet i samfunnet. Vi bør derfor se på misunnelsen som en dyd, ikke som en synd. Grådigheten, derimot, bør fremdeles betraktes som den største av alle laster. Vi skal derfor ha den beste samvittighet for å refse disse umoralens mestere, som med sin grådighet bryter ned de gode samfunnene vi bygde opp i Norden i forrige århundre.
Janteloven lyder som følger:1. Du skal ikke tro du er noe. 2. Du skal ikke tro du er like meget som oss. 3. Du skal iike tro du er klokere enn oss. 4. Du skal ikke innbille oss at du er bedre en oss. 5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. 6. Du skal ikke tro du er mer enn oss. 7. Du skal ikke tro du duger til noe. 8. Du skal ikke le av oss. 9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg. 10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Når Jens Ulltveit Moe og andre forsøker å bruke Janteloven mot de som uttrykker misnøye med lønnsfesten blant lederne i Hydro, vet de ikke hva de snakker om! Janteloven sier ingen verdens ting om at det er ufint å arbeide for minst mulig ulikhet i samfunnet, snarere tvert imot. Den beskriver derimot hvordan de mektige bruker ufine herskerteknikker for å underkue andre. Det er nettopp hva Ulltveit Moe og hans kumpaner gjør. Med sine tåpelige uttalelser demonstrer de bare sin egen uvitenhet – nok en gang.
Det er interessant å registrere at stadig flere samfunnsforskere og politikere rundt i verden begynner å se at samfunn bygd på likhetstanken ikke bare gir høyest velvære hos innbyggerne, men at de også er de mest effektive økonomisk sett. Dette er stikk i strid med den ideologien som råder blant profittjegerne. De tror at de selv er rollemodeller som resten av samfunnet vil hige etter å etterligne, og at de derfor er de beste samfunnsbyggerne. Fri konkurranse er middelet for å opprettholde systemet. Moderne psykologi forteller oss at dette ikke holder vann. Det er ikke uten grunn at samfunnene med størst forskjeller også er de med høyest kriminalitet. En annen ting er at konkurransen for stadig økende profitt bidrar til overforbruk av ressurser. Profittjaget må temmes dersom økosystemet ikke skal ødelegges helt. Vi på venstresiden av politikken har all mulig grunn til å holde på vår grunnideologi, der likhetsfilosofien er det mest sentrale elementet.
Ronald Bradal